De hänne för huskut lääng sän, i mittn ta sjuhunnretalan. De va måång som ville bestäm på den tin i Nare, å så slogs dom om makta, i heimtraktom hans Kjettil.
Når en Kjettil vårte vaksn, begynnt´n å fånder varför
de bære skull va krig å ovänskap. Gåré inté få shlut
på elendan? En Kjettil drööm om fred å friheit, men
ahllt tycks væ omöjla.
En Kjettil tæla ma vännrom siin om de e te få shlut
på stridom? Jaa, de er´e. Vill ma ha fred kan ma int bo henen,
säjh dom. Men hårst ske ma då ta vein? Ein ta dom ha omöjla hört
tælas om de store ödelanna åsta fjällom. Der lär´e finnes stor sjöa,
forsan, å skogan.
De e svårst e beslut te bestäm seg för å överge heime sett. Barna e ampen för va föräldran tæla om. Ske dom gjette läämn husa å heime, där dom bor?
Så ber´e iväg. Vona (hoppe) om te fiinn e steel der dom får læva
i fred, uttan krig och död, gjär att reisa öve fjälla int
vål så tong.
Når dom komme upp på siste fjälltoppen å sir lanne som ligg
åsta fjällom, roop en Kjettil -"De henne va ett jamt e lann!"
å sæn den dan, ha dom som bor der, vårte kalle för Jamta.
Å ettesom folkje heit Jamta, så vårte lanne kalle för Jamtlann!
En Kjettil, som nu kalles för Kjettil Jamte, slog seg ne ma en sjö å begynnt geinest å tömmer opp husa som dom skull bo ti når vintren komme. Der vaks barna opp, gifte seg, byygd ny gåla å feck barna. Jamtan vårte fleir å fleir å rykte om Jamtlann sprei seg.
Så gjeck´e hunnre år, ma fred å friheit i Jamtlann. Men i Nare komme´ne ny hövdinga som slogs om makta.
På åttehunnresjuttitalan heite värstn ta dom Harald Hårfager. Han hadd fått för seg att han skull ta ifrån folk friheita å bestäm öve all anner.
Så begynnt´n Harald Hårfager te kriig å shlåss mot all som ville læva i friheit å bestäm öve seg sjalv.
En Harald vårte kalle "Hårfager"för han haadd så långte hår.
Ein Ta dom som vårte shlegen ta a Harald heite Kjallak Jarl. Han boodd i Sogn i Vestnare. En Kjallak ville rå seg sjalv å væ fri. Ta di gatt´n fly heimfrå. Han hadd hört tælas om lanne hans Kjettil Jamte,
å fråge folkje sett om dom ville fale ma dit. Så tog dom vikingaskeppa sin å segle opp te Tronheimsfjordn ma ahllt dom kunn ta ma seg, ta folk å djur, å gjeck öve fjälla.
Så komme dom vandrenes te Jamtland å slog seg ne der, å byygd ny gåla. En Kjallak vårte værdd te hövding öve Jamtan.
En Kjallak leevd te år 884. Dotra hans, a Gjavlaug, for te Island. Hu e förste stårsa i Jamtland ma kään namne på!
Nu når Jamtan hadd vårte så måång, gatt dom råkes för te
bestäm lagan. De fanns inger polisa på den tin, å int hella nå regjering, så Jamtan feck bestäm öve seg sjalv. Å de gjol dom ein gång om åre om vintren, i mars, för då var sjöan frösn så man kunn åk på isom, å lätt komma te Frösöyn, der ma råktes å håll ting, som de heite. Tinge kalle ma för Jamtamot, eftersom de va ma Jamta som råktes.
Föörst åre Jamtan haadd Jamtamot va nog 935. Då hadd´e gått hunnresjutteår sæn en Kjettil å folkje hans komme te Jamtland föörst gångjen.
Ein ta de viktigest beslutom på Jamtamot va når ma bestämt oss för te gå ifrå gammaltron vår, å begynn ma
kristendomma. De står skreven på Runsteina ma ha hen på Frösöyn. De hänne omtrennt hunnre år ett föörst Jamtamotan. För hadd ma de gamle gudan; en Oden, en Tor, å´n Fröy, som ma troodd på. Nu skull ma tro på en Jesus Kristus, helige Andn å en gud fader.
Ma ny tron, kristendomma, komme´ne e nytt sätt te læva. Nu skull ma byygg kjörsan, å barna skull döypes ta prästa å doppes ne ti vattne. Je dööyp deg te ...." I Faderns, Sonens och den heliga Andes namn", säj prästn.
Så gjeck tia, Jamtan vårte tegen ta norsk kong Sverre ma krig. Så haul ma te Nare. Sææn gjeck´e når hunnre år. Så vårte Nare tegen ta danske konga å så feck han bestäm öve oss, test svenske kongen komme å krige mot oss Jamta å te shlut lyckes ta Jamtland.
Nu för tin råkes ma aller på Frösöyn, för nu får ma int bestäm öve oss sjalv länger. Der ma för möttes e nu inhaga ta militära, så nu kan ma int ens gå dit förfädran ein gång råktes.